På lørdag fikk jeg allernådigst være med min gode venninne og eks samboer på "hemmelig" Damien Rice konsert. Fra nå av kan jeg aldri glemme bursdagen hennes, ikke stille opp når hun ber om det og hvis hun sier Hopp til meg må jeg bare spørre henne hvor høyt. Det var en bra konsert. det var en gratisk konsert og jeg har nå bevist for alle og enhver at jeg ikke kjenner igjen en kjendis om han detter på meg (i dette tilfelle hilste han bare på meg). Og da Damien (jeg liker å tenke at vi er på fornavn nå) sang The blowers daughter kunne jeg ha dødd lykkelig.
Og for en gangs skyld var jeg glad at Anette var i Afrika og ikke kunne bli med Maia på konsert. Jeg var egentlig bare andrevalget. Derfor Anette: takk for at du lot meg få oppleve Damien på nært hold.
torsdag, november 09, 2006
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
