Ser du ikkje kossen eg prøver og flørte med deg
når eg sitter her heilt vanlig
de få gangene eg møte deg
Og kor mye eg håpe
at du synes eg er sjarmerendes
når eg ikkje vet kor Valdres er.
verden sett fra min navle. narsissisme på sitt beste...
Ser du ikkje kossen eg prøver og flørte med deg
når eg sitter her heilt vanlig
de få gangene eg møte deg
Og kor mye eg håpe
at du synes eg er sjarmerendes
når eg ikkje vet kor Valdres er.
I malebutikken
Jeg: Er det mulig å få denne fargen uten så mye rødt i? (Dette var dårlig formulert fra min side. Jeg ønsket en mørkegrå farge som ikke hadde brunnlilla skinn i.)
Malebutikkansatt: Det er ikke rødt i den fargen, bare lilla.
Jeg: ....
Jeg: Har dere en like mørk farge som denne uten lilla i?
Det kan hende jeg har for høye forventninger til opplæringen, men hvis man har ansvar for å blande farger burde man ikke vite at lilla består av rødt pluss blått?
Siden jeg ikke er like flink eller engasjert alle dager kommer kanskje dette innlegget litt sent. Eller så trenger vi å diskutere feminisme andre dager en 8.mars og noen dager før.
Etter å ha lest C. B. Eriksens innlegg på NRK ytring (Jeg kvier meg for å kalle meg feminist) og en liten del av kommentarene under, fikk jeg ett behov for å skrive litt om min erfaring med feminisme og dens kritiker.
Punkt 1: Alle kvinner er ikke like, alle feminister er ikke like. AKA alle mennesker er forskjellige, med forskjellige historier, opplevelser og perspektiver. Intet enkeltindivid vil eller kan være representant for en hel gruppe.
Punkt 2: Mye av kritikken mot feminisme og likestilling i det siste har gått i retningen av "Hva med menns rettigheter?" Gjerne litt mer spesiikt slik som at menn oftere begår selvmord (etter å ha sett på statestikken er det mer korrekt å si at menn ofter lykkes med å begå selvmord, tar man med selvmordforsk er kvinner overrepresentert med 75% av forsøkene. statestikk fra nhi.no); omskjæring av gutter er lov; vold og voldtekt av menn; kvinner lettere får lettere hovedomsorg i barnefordelingssaker; gutter gjør det dårliger i skolen og færre tar høyere utdanning. Alle disse sakene er viktige og fortjener oppmerksomhet, men jeg forstår ikke hvorfor dette blir tatt opp i sammenheng med kvinners rettigheter og implisitt av feminister burde bruke tid på disse sakene. Eller for å si det hveldig enkelt: Mye av kritikken går på at kvinner ikke bruker tid på menn og deres behov. Noe som er litt av hovedponget med feminismen. Å jobbe for kvinner rettigheter.
Jeg er ikke så god på kjøttfri mandag, så denne uken ble det kjøttfri fredag i stedet. Oppskriften er fra bbcgoodfood.com
Egentlig liker jeg deg kjempegodt
Men jeg kommer aldri til å si det
Til deg
For jeg må ha ryggen fri
Og siden jeg ikke liker megselv
Hvordan kan du gjøre det?