Siljes bursdagsdrinker

Så denne helgen har jeg vært i Oslo bare for å feire at Silje fyller 26 år for tredje gang.

Etter relativt stressende kollektivreiser, både i Stavanger og Oslo, kom jeg frem til Silje og ble møtt med klem i trappa opp til leiligheten. Noe som gledet mitt slitne jeg, og vel inne i leiligheten ble jeg møtt av flere vennlige ansikter. Siden dette bare var kvelden før kvelden skulle man tro at det ble rolig sosialisering og tidlig kveld. Det ble sosialisering og latter og scrabblespilling til klokka nærmet seg fire.

Lørdagen begynte heldigvis rolig og med soving til nærmere tolv før etter en lang frokost og morgenstell vi dro ut i den vide verden for å handle de siste nødvendigheter. Det vil si Margaritaglass og litt andre ting som snacks og sånn.

Nå skal jeg egentlig brilliere ved å navngi alle som kom for drinker, men dessverre er navnehuskekunnskapene mine ikke noe å skryte av. Og hvis jeg skriver de jeg husker blir det bare verre for de jeg ikke husker. Hvis noen har ett sterkt behov for å fortelle verden at dere vare der får dere heller legge igjen en kommentar med navnet deres. (og nå er jeg helt utav hva jeg egentlig hadde tenkt å skrive)

Etter å ha begynt festen relativt rolig med alkoholfri velkomstdrink ble det mer spennedes drinklaging uteover kvelden ( det var tross alt en bursdagsDRINKfest) og en relativ morsom underholdning som bestod av at andre prøvde seg på Twister (jo mer konkuranseinstikt der jo bedre å se på, burde egentlig bli egen OL-gren på lik linje som herrehopp).

Søndag var nok en stress dag med kollektivtrafikk og magnetkortstripe som ikke virker. (dette minner meg på at jeg nok gentlig må få meg nytt kort, evt bare forholde meg til chipsmaskiner).

Også mandag

Siv Bente kjører i Oslo

Dagen i dag ble brukt til å hjelpe Marit å hente en sofa hun skulle bytte til seg for en flaske vin. Og jeg ble med som sjåfør grunnet minimalt mer kjøretrening og litt mer selvtillit innen bykjøring.


Vis større kart

Og omtrent slik ble kjøreruten. Vi måtte ta sofaen i to omganger og ville/greide ikke å kjøre samme ruten flere ganger. Men vi fikk det til uten at det tok hele dagen. Bare sånn ca 3 timer. Og etterpå spanderte Marit lunsj på meg.

Senere i dag skal jeg på quiz og nok en gang vise mine manglende kunnskaper i sport. Hvis noen har lyst å utdanne meg kan de bare legge igjen sportsfakta/trivia ol i kommentarene.

Ha en fin helg alle sammen

|KEA

Etter jeg fikk meg TV måtte jeg også få meg TV-bord (eller noe å sette TVen oppå) og stedet for billige møbler er som sagt |KEA. Og siden jeg fikk med meg Marit pluss bil kunne jeg også kjøpe meg en ekstra bokhylle og litt annet stasj. Første problem oppstod etter jeg et kvarter forsinket prøvde å finne Marit ved kafeteriaen. Etter litt febrilsk leting og snakking på mobilen fant vi ut at vi var på hver vår |KEA. Jeg var på Furuset og hun var på Slependen. Oslo er litt for stort. Stakkars Marit måtte kjøre gjennom hele byen for å komme til meg.

Vel fremme måtte vi ha oss litt mat og det ble falafel på oss begge. Og så startet shoppingen (som er sterkt overdrevet). Jeg innser at jeg nå ikke ser på |KEA som noe som jeg bare drar til en sjelden gang, jeg er villig til å ikke kjøpe så mye slik at jeg alltid har en unnskyldning for å komme tilbake.

Når den eneste veien er opp

Dette er kanskje en ny linje på denne bloggen der jeg vil skrive mer personlige ting. Men jeg lover ingenting...

Etter ett og et halvt år i Stavanger var det en større overgang enn jeg trodde å flytte tilbake til Oslo. Jeg er her mest bare for å fullføre og er kanskje heller ikke supermotivert til å se alle de "små" positive tingene. Jeg har lettere for å se det jeg liker bedre med Stavanger, og ettersom det blir mørkere og kaldere savner jeg mer og mer Stavanger. Jeg savner jobben som gir meg struktur på hverdagen og så mange klemmer jeg måtte ønske. Jeg savner Siri som alltid har en ledig plass til meg i sofaen sin. Jeg savner Ingrid som tar meg med ut på tur og lar meg prøve meg på forskjellige spill. Jeg savner Anette som er perfekt å se filmer med og alt annet. Jeg savner e|ixia st. olav fordi jeg kjenner stedet ut og inn. Jeg savner mamma og pappa fordi de bare vil mitt beste.

Men jeg er ikke i Stavanger nå, og skal ikke tilbake før til jul og på torsdag innså jeg at den eneste måten jeg kan holde ut er å gjøre Oslo bedre. Noe som innbefatter at jeg innså at trening gjør meg gladere og at jeg nå prøver å bli kjent med e|ixia ringnes park. For som student har jeg mye mer fritid enn som arbeidende. Og uten Siri har jeg flere kvelder jeg må underholde meg selv.

Og treningen hjelper så langt sammen med et litt mer gjennomtenkt kosthold (selv om jeg har spist det samme til middag i tre dager) ser jeg lysere på det meste. Til og med skoleoppgaven virker mer gjennomførbar (her fikk jeg hjelp av nye studievenninner).

Sørkedalen, en reiseskildring av et loppemarked

En av de tingene jeg forbinder mest med Oslo er alle loppemarkedene rundt omkring i byen. Siden jeg enda ikke hadde kommet meg på et i høst sjekket jeg ut helgens alternativer, og fant ut til min forbauselse at det bare var ett (at høstferien var denne uka kom jeg ikke på før senere). Og etter å ha lokket med meg Maia til å bli med på søndagen (det var da hun kunne), oppdaget jeg til min forskrekkelse hvor langt utpå landet Sørkedalen egentlig var.

Som så mage andre har jeg mange fordommer mot forskjellige steder, og at Oslo bare er en forurenset by med skog rundt er ett av dem. Så da bussen kom ut på bondelandet ble jeg ganske forskrekket. Og dette avslører all min uvitenhet. For Sørkedalen er bare et sted jeg har hørt om og jeg så for meg noe litt mer som Kringsjå, nær Marka, men likevel i byen. Jeg burde nok ha forstått dette da jeg fant ut at bussen bare gikk en gang i timen (og at det bare var en buss som gikk dit). Men den gang ei. Og ikke nok med det, stakkars Maia, måtte løpe til banen for å komme til Majorstua fem min før jeg egentlig sa. Og litt oppgitt over at jeg ikke hadde fortalt at vi skulle ta buss fra Røa sånn at hun kunne ha overnattet hos Kristoffer.

Planlegging er ikke min sterke siden, så etter vi satte hos på bussen fant vi ut at vi ville komme en halv time før loppemarkedet åpnet. Men til min store overraskelse fantes det en åpen landhandel med kafè, slik at Maia og jeg fikk hos en kopp te og en kopp kaffe. Det var en ganske koselig kafè med butikk som hadde mange litt mer sjeldne varer. Men som jeg oppdaget, Sørkedalen er jo på vestkanten.

Desverre var selve loppemarkedet en skuffelse, det hadde sikkert noe med at Sørkedalen skole er Oslos minste, og at tidspunktet var nok valgt for å slippe for mye konkurranse. Selve utbytte derifra var bare to bøker og en bitteliten linduk. Men dagen skulle by på flere overraskelser, fordi Maia inviterte meg til kaffe hos Kristoffer på Røa og da vi kom dit fikk vi en veldig god lunsj. Og jeg fikk endelig hilst på Mina, Kristoffers katt, og dekket litt av katteklappebehovet mitt. Og dagens kanskje største kupp, en 24" tv fraktet hjem til rommet mitt. Tusen takk Kristoffer!!

Så denne dagen har jeg også fått noe ut av, og nå kan jeg slappe av med god samvittighet resten av kvelden.

Jaktsesong

Som noen kanskje har fått med seg så kommer jeg tilbake til hovedstaden i august for å fullføre min fantastiske utdannelse før jeg må omskolere meg til "kreativitetslærer". Og i den sammenheng må jeg jo finne meg en bolig. I Oslo, mens jeg er i Stavanger å jobber, i tillegg til at jeg er kresen. Helst vil jeg at min bolig skal ligge ved siden av Elixia og Pilestredet Park. (ja, jeg vet jeg forlanger mye) Så innimellom jeg har prøvd å sy kjole og hjulpet til med bryllupsplanleggingen har jeg surfet finn og hybel.no i håp om at det perfektet botilbud skulle dale ned i fanget. Jeg har også en søknad liggendes inne hos oas i tilfelle de ville gi meg en bolig ved ein feil(jeg er ikke førsteårsstudent i Oslo denne høsten). Der er søknaden min til behandling

Så i dag , etter bryllupsballuba og sykdom (min egen) i forrrige uke, hadde eg ingen unnskyldninger lengre. Og eg glede meg ikkje. Boliger i Oslo er dyre eller små eller begge deler. Eller man kan få husvær relativt billig mot x antall timer med jobbing. Bare i tilfelle dere lurte, hvis jeg skal jobbe fem timer i uka for å slippe unna med bare 2000 i leie må jeg fremdeles opp i nesten 4000 hvis jeg regner 100kr timen. Nei, det er ikke verd det.

Men før jeg fikk kommet meg hjem fra jobb, snakket jeg med søte, snille Marit som har vært på Madagaskar og fikk vite at hun trengte noen til å ta over hennes rom til høsten. Så nå har jeg et sted å bo uten å gjøre noen ting.

Tusen takk Marit