ytringsfrihet del 2

Det er fint å vite at google ikke har noen problemer med å hjelpe kinesiske myndigheter sin sensur av internett for kinesere

Ytringsfrihet

Det er en forskjell mellom rett og plikt når det kommer til hva som skal publiseres. Og til de som tror at ytringsfriheten er død bare fordi folk sier unnskyld: det finnes rasismeparagraf, vær varsom paragraf og diverse andre lover(injuriesøksmål kan også brukes) som skal begrense ytringsfriheten.
Og hvis vi i Vesten kan tråkke på det mange muslimer holder som hellig er det da ikke bare rett og rimelig at de tråkker på det vi holder hellig: flagg og rikssymbol.

Eg e blitt utfordret

og desverre Maia, eg tar den ikkje

Keramikk

En uke med å kaste keramikk på gulvet for å få ut luft bobler
En uke med å prøve å lage jevne keramikkpølser
En uke med å sette keramikkplater sammen for å få noe fornuftig

Skepsis

det er en masse ting jeg er skepsis til:

1. mennesker jeg bare har møtt over internett. De kan være hvem som helst enda så hyggelige de høres ut. Jeg tenker nemlig tilbake på mine chatte tendenser da jeg var mindre der jeg først latet som jeg var en 13 år gammel jente helt til jeg fikk en 18 år gammel gutt på kroken for så å "avsløre" at jeg var en mann på 40, men om vi fremdeles kunne møtes. Det er kanskje det som både er negativt og positivt på internett, denne friheten til å lage seg en helt ny identitet. Å viske vekk sine egne dårlig sider og kanskje lage noen nye positive. Men allikevell, å møte noen en ikke har noen andre referanser til en internett, det vil jag forhåpentligvis aldri gjøre uten at jeg har minst to fluktmuligheter

2. veldig pene mennesker. Disse menneskene som en snur seg etter på gata og som man ikke kan se noen "skjønnhets" feil med. De kan være verdens hyggeligste mennesker, men de skremmer meg og gjør meg utilpass. Derfor synes jeg også synd på dem, de vil alltid bli dømt etter det ytre og jeg tror det er flere enn bare meg som avskriver dem med en gang bare fordi de ser pene ut.

3. Frp-ere. Disse menneskene gir meg inntrykk av at alt kan løses hvis vi betaler mindre skatt og bruker mer av oljepengen. Noe som høres litt fristende ut, men... Det virker så alt for lett. Og hvis en fordeler alle oljepengen på alle menneskene i Norge blir det bare under en million på hver. Jeg sier bare fordi det egentlig ikke er så mye. For en million kan jeg ikke en gang kjøpoe meg en ett-roms innenfor ring to i Oslo (ikke at det er det livet handler om). Og hva er egentlig vitsen med å sette ned avgiften på bensin. D vil jo bare føre til at folk bruker mer av den noe som jeg nekter å tro er bra for noen som helst. Jeg har kjørt på ring 3 i rush tiden. Det som trengs er mer kollektivt og mindre privatbilisme.

4. Å stemmer KrF bare fordi jeg er kristen. Jeg ser ingen sammenheng med at min tro kan løse administrative problemer. Jeg ser ikke poenget med å utsette andre mennesker for et parti jeg ikke liker bare fordi partiet og jeg tror på samme Gud.

5. Å lobbiere for åpne verdensmarked, mens en beskytter sitt eget hjemmemarked mot billige produkter fra hovedsakelig lavkostnadsland i den fattige delen av verden, slik som USA, EU, Norge og andre vestlige land driver på med.

6. Tortur. Etter å ha sett In the name of the father mener jeg at tortur ikke hjelper til noe som helst.

7. mange andre ting som jeg ikke kommer på her (listen er ikke skrevet i prioritert rekkefølge, men etter innfallsmetoden)

Boring

Søndager er ofte alt for kjedelige. Det er ingenting å gjøre og du vet at det er siste fridag før mandag og på mandag skal man opp tidlig. Søndager er enda kjedeligere når en sitter fast hjemme fordi en ikke er vant nok til å gå på krykker slik at man kan komme seg noe sted. Det er ingenting å se på tv (og det er ikke det jeg har lyst til en gang, jeg har lyst til å gjøre noe fornuftig, som å måke snø eller noe, men det kan jeg ikkje fordi jeg har en dum gips på foten min). Jeg kan alltids lese noe pensum, men det er helg og jeg skal jo ha fri. Så søndager er kjedelige og det virker som om alle andre har planer så jeg greier ikke å lure noen over for å besøke meg en gang (sympatibesøk er ikke egentlig det aller beste å få heller.). Men jeg kan i det minste legge planer for alt jeg kan gjøre når jeg blir kvitt gipsen om fem og ein halv uke. Og være veldig glad for at jeg ikke brakk beinet rett før jeg skulle på ferie eller noe sånt. Men det blir nok ingen skigåing på meg i år (det blir veldig sjelden skigåing på meg så det er egentlig ikke et så stort savn, men det er det du har lyst til bare fordi jeg ikke kan gjøre det). Ha ein fin søndag!

Brekking av bein

Så nå har eg greid å gjøra det t bare ungar og gamle/eldre folk gjør: Eg har brukket beinet. Og eg har ikkje ein gang brukket det på ein skikkelig måte med blod og blålys. Eg bare trudde eg hadde trokka over på foten og når det fremdeles gjorde vondt neste dag regnet eg med at eg max hadde ein forstuing. Men den gang ei. Seks uker med gips og tri av de kan eg ikkje gå på beinet ein gang. D blir lite skigåing på meg i år. All sympati mottas med takk