Dagen i dag ble brukt til å hjelpe Marit å hente en sofa hun skulle bytte til seg for en flaske vin. Og jeg ble med som sjåfør grunnet minimalt mer kjøretrening og litt mer selvtillit innen bykjøring.
Vis større kart
Og omtrent slik ble kjøreruten. Vi måtte ta sofaen i to omganger og ville/greide ikke å kjøre samme ruten flere ganger. Men vi fikk det til uten at det tok hele dagen. Bare sånn ca 3 timer. Og etterpå spanderte Marit lunsj på meg.
Senere i dag skal jeg på quiz og nok en gang vise mine manglende kunnskaper i sport. Hvis noen har lyst å utdanne meg kan de bare legge igjen sportsfakta/trivia ol i kommentarene.
Ha en fin helg alle sammen
lørdag, april 17, 2010
mandag, februar 01, 2010
Hvorfor så lite høflighet?
Bare til deres informasjon, jeg leser mange flere blogger enn jeg skriver poster. Og nei, jeg har ikke laget en liste over alle blogger jeg leser på min blogg, noe jeg sikker burde...
Men, i det siste har mange av disse store bloggene måtte oppdatere eller påpeke at ikke alle kommentarer er akseptert, og det får meg til å lure, hvorfor er noen folk så frekke når ingen ser dem?
Er det en utvikling av gjengmentaliteten, man blir en av mange og ingen egentlig vet hvem som sier hva. Er egentlig noen mennesker rett å slett så onde/slemme at de ikke bryr seg om hvordan det de skriver påvirker andre. Kan man ikke gi konstruktiv kritikk?
Eller er folk så intolerante at de ikke tåler at andre har andre meninger eller sannheter. Provosere tanken om at alle mennesker har samme verdi (bloggene jeg leser er ofte feministiske og/eller kritiske til privilegier)? Er det så skremmende at noen er fornøyd med seg selv og ikke ser behovet for å hele tiden måtte bruke tid og penger på et ideal som er uoppnåelig. Og dette er ikke norsk jantelov, dette er i hele den vestlige hemisfæren.
Dette er mennesker som går i skyttergraven fordi de ikke får lov til å undertrykke andre. Som bruker ytringsfriheten sin til å undertrykke andre. Som mener at de har rett til å dømme andre som udugelige fordi de ikke oppfyller det vestlige skjønnhetsidealet.
Og dette skremmer meg, fordi det er en hersketeknikk til å få anderledes tenkene til å tie stille på. Å skremme til taushet.
Men, i det siste har mange av disse store bloggene måtte oppdatere eller påpeke at ikke alle kommentarer er akseptert, og det får meg til å lure, hvorfor er noen folk så frekke når ingen ser dem?
Er det en utvikling av gjengmentaliteten, man blir en av mange og ingen egentlig vet hvem som sier hva. Er egentlig noen mennesker rett å slett så onde/slemme at de ikke bryr seg om hvordan det de skriver påvirker andre. Kan man ikke gi konstruktiv kritikk?
Eller er folk så intolerante at de ikke tåler at andre har andre meninger eller sannheter. Provosere tanken om at alle mennesker har samme verdi (bloggene jeg leser er ofte feministiske og/eller kritiske til privilegier)? Er det så skremmende at noen er fornøyd med seg selv og ikke ser behovet for å hele tiden måtte bruke tid og penger på et ideal som er uoppnåelig. Og dette er ikke norsk jantelov, dette er i hele den vestlige hemisfæren.
Dette er mennesker som går i skyttergraven fordi de ikke får lov til å undertrykke andre. Som bruker ytringsfriheten sin til å undertrykke andre. Som mener at de har rett til å dømme andre som udugelige fordi de ikke oppfyller det vestlige skjønnhetsidealet.
Og dette skremmer meg, fordi det er en hersketeknikk til å få anderledes tenkene til å tie stille på. Å skremme til taushet.
mandag, januar 18, 2010
Haiti
Port-au-Prince er ødelagt.
Av et jordskjelv.
For en uke siden.
Jeg greier ikke å ta innover meg katastrofen. Tragedien og dens omfang. Jeg vil gjemme hodet i sanden og late som ingenting har skjedd.
Jeg greide det nesten,
og så leste jeg blogginnlegge til mitt søskenbarn Vigdis, og jeg greide ikke gjemme meg mer. Men jeg greier fremdeles ikke helt ta innover meg hele katastrofen, konskvensene og alt sammen. Alt jeg kan håpe på at menneskene der ikke bare overlever, men har mulighet til å leve.
Støtt hvis du kan
Av et jordskjelv.
For en uke siden.
Jeg greier ikke å ta innover meg katastrofen. Tragedien og dens omfang. Jeg vil gjemme hodet i sanden og late som ingenting har skjedd.
Jeg greide det nesten,
og så leste jeg blogginnlegge til mitt søskenbarn Vigdis, og jeg greide ikke gjemme meg mer. Men jeg greier fremdeles ikke helt ta innover meg hele katastrofen, konskvensene og alt sammen. Alt jeg kan håpe på at menneskene der ikke bare overlever, men har mulighet til å leve.
Støtt hvis du kan
- Kirkens Nødhjelp..................................1602.40.26535
- Leger uten grenser...............................5010.06.00444
- Røde Kors...............................................8200.06.08331
- Care, Plan, UNICEF..............................5005.07.00000
søndag, desember 06, 2009
Søndag er pilatesdag, del 3
Dere får tåle litt gjenntagelse av meg, på den positive siden greier jeg jo nå nesten å skrive ett innlegg i måneden.
Planen i dag var å ta med meg Maia på pilates siden hun har bursdag og jeg hadde lov til å ta med meg en venn. Dessverre følte hun seg ikke helt pigg og jeg gikk alene.
På bussen trodde jeg førstat det ikke var noen som hadde tilbrakt natten et annet sted enn hjemme og derfor måtte reise hjem i festklær i fullt dagslys. Jeg tok feil, nok en gang gikk en litt for lettkledd menneske av.
Jeg føler meg litt flinkere nå og får til litt mer av øvelsene i timen, så øvelse gjør mester.
Planen i dag var å ta med meg Maia på pilates siden hun har bursdag og jeg hadde lov til å ta med meg en venn. Dessverre følte hun seg ikke helt pigg og jeg gikk alene.
På bussen trodde jeg førstat det ikke var noen som hadde tilbrakt natten et annet sted enn hjemme og derfor måtte reise hjem i festklær i fullt dagslys. Jeg tok feil, nok en gang gikk en litt for lettkledd menneske av.
Jeg føler meg litt flinkere nå og får til litt mer av øvelsene i timen, så øvelse gjør mester.
lørdag, desember 05, 2009
Stoff og stil
Jeg ble advart på forhånd at å begi seg ut til Stoff og Stil i Drammen en lørdag i desember kunne bli en folkefull afære. Så i håp om å unngå det verste av julerushet hadde Marit og jeg planer om å kjøre fra Røa kl ni om morgenen.
Jeg dro hjemmefra klokka ni.
Allikevel var ikke butikken overfull og køene var ikke uendelige, kanskje er alle litt for redde for kø for å faktisk handle, eller at nå er tiden inne for ferdige gaver og ikke lage selv prosjekter.
Men siden ingen av oss egnetlig har økonomi til skikkelig storhandel ble vi ikke der så lenge, men vi har kjøpt oss nok stoff til å holde oss over jul. Og inspirasjonen bare fløy inn på ting jeg ville lage da jeg var der. Så nå må jeg bare få vasket stoffet og komme igang.
Gleder meg
Jeg dro hjemmefra klokka ni.
Allikevel var ikke butikken overfull og køene var ikke uendelige, kanskje er alle litt for redde for kø for å faktisk handle, eller at nå er tiden inne for ferdige gaver og ikke lage selv prosjekter.
Men siden ingen av oss egnetlig har økonomi til skikkelig storhandel ble vi ikke der så lenge, men vi har kjøpt oss nok stoff til å holde oss over jul. Og inspirasjonen bare fløy inn på ting jeg ville lage da jeg var der. Så nå må jeg bare få vasket stoffet og komme igang.
Gleder meg
søndag, november 22, 2009
Søndag er pilatesdag, del 2
Bare sånn at dere vet det. Jeg kom meg på pilates i dag og, så det kan se ut som om jeg greier å legge pilatessøndag inn som vane.
Og en liten observasjon på bussen til trening, både i dag og for en uke siden, virker det som om noen tar the walk of shame, noe jeg synes er litt seint siden klokka da er over ett.
Og neste søndag er jeg i Danmark og da blir det ingen pilatessøndag på meg, men det blir kanskje en reiseskildring for dere.
Og en liten observasjon på bussen til trening, både i dag og for en uke siden, virker det som om noen tar the walk of shame, noe jeg synes er litt seint siden klokka da er over ett.
Og neste søndag er jeg i Danmark og da blir det ingen pilatessøndag på meg, men det blir kanskje en reiseskildring for dere.
søndag, november 15, 2009
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
Innlegg
