Somebody told me..

Det er blitt fortalt meg i rene ord at jeg forsømmer bloggen min. At det er for lenge mellom hver post og at postene i seg selv er for korte. Så langt er det bare en person som har klaget, men fra min tid i dagligvarehandelen har jeg lært at ingen klager er uendelig bedre enn en klage. Derfor kommer det nå en post  (jeg vil også legge til at klagen ble tillagt ekstra vekt da det kom frem at klageren sjekker bloggen manuelt og ikke gjennom abonnement e.l.)

Problemet som nå er oppstått er at jeg ikke egentlig vet hva jeg skal skrive om. Breivik blir diskutert opp og imente alle andre steder, der føler jeg ikke jeg har noe å komme med. I privatlivet skjer det svært lite spennedes, jobben er litt den samme gamle med unger som selvsagt alltid er perfekte og ingenting å klage på (man vet jo aldri hvem som leser)

Selvsagt kunne jeg ha skrevet om katten min, Suma, og hennes mulige løsemiddelmisbruk. Men der blir det bare masse synsing fra min side. Ellers så kan jeg jo spørre om jeg burde trene 23 ganger til innen 30. juni for å få en gratisk toalettmappe (som jeg ikke trenger).

Så derfor er det over til deg/dere leser/e, hva vil du at jeg skal skrive eller synse om, gi meg et tips i kommentarene så kan det hende jeg hoster opp en post