Skepsis

det er en masse ting jeg er skepsis til:

1. mennesker jeg bare har møtt over internett. De kan være hvem som helst enda så hyggelige de høres ut. Jeg tenker nemlig tilbake på mine chatte tendenser da jeg var mindre der jeg først latet som jeg var en 13 år gammel jente helt til jeg fikk en 18 år gammel gutt på kroken for så å "avsløre" at jeg var en mann på 40, men om vi fremdeles kunne møtes. Det er kanskje det som både er negativt og positivt på internett, denne friheten til å lage seg en helt ny identitet. Å viske vekk sine egne dårlig sider og kanskje lage noen nye positive. Men allikevell, å møte noen en ikke har noen andre referanser til en internett, det vil jag forhåpentligvis aldri gjøre uten at jeg har minst to fluktmuligheter

2. veldig pene mennesker. Disse menneskene som en snur seg etter på gata og som man ikke kan se noen "skjønnhets" feil med. De kan være verdens hyggeligste mennesker, men de skremmer meg og gjør meg utilpass. Derfor synes jeg også synd på dem, de vil alltid bli dømt etter det ytre og jeg tror det er flere enn bare meg som avskriver dem med en gang bare fordi de ser pene ut.

3. Frp-ere. Disse menneskene gir meg inntrykk av at alt kan løses hvis vi betaler mindre skatt og bruker mer av oljepengen. Noe som høres litt fristende ut, men... Det virker så alt for lett. Og hvis en fordeler alle oljepengen på alle menneskene i Norge blir det bare under en million på hver. Jeg sier bare fordi det egentlig ikke er så mye. For en million kan jeg ikke en gang kjøpoe meg en ett-roms innenfor ring to i Oslo (ikke at det er det livet handler om). Og hva er egentlig vitsen med å sette ned avgiften på bensin. D vil jo bare føre til at folk bruker mer av den noe som jeg nekter å tro er bra for noen som helst. Jeg har kjørt på ring 3 i rush tiden. Det som trengs er mer kollektivt og mindre privatbilisme.

4. Å stemmer KrF bare fordi jeg er kristen. Jeg ser ingen sammenheng med at min tro kan løse administrative problemer. Jeg ser ikke poenget med å utsette andre mennesker for et parti jeg ikke liker bare fordi partiet og jeg tror på samme Gud.

5. Å lobbiere for åpne verdensmarked, mens en beskytter sitt eget hjemmemarked mot billige produkter fra hovedsakelig lavkostnadsland i den fattige delen av verden, slik som USA, EU, Norge og andre vestlige land driver på med.

6. Tortur. Etter å ha sett In the name of the father mener jeg at tortur ikke hjelper til noe som helst.

7. mange andre ting som jeg ikke kommer på her (listen er ikke skrevet i prioritert rekkefølge, men etter innfallsmetoden)