Barcelona - Can Serrat

Nå skal jeg glede dere lesere med enda ein oppdatering fra det store utland. Jeg innser og tar selvkritikk på at jeg ikke er flinkere til å oppdatere dere med kortere intervaler. Men det finnes en enkel grunn: Valencia er ikke så forskjellig fra Norge og jeg har aldri vært flink til å skrive regelmessig.

Eir og jeg dro til Barcelona på torsdag ettermiddag med hurtigtoget (som bare tar 3 timer og syv min, men som koster nærmere € 40) og kom frem til Barcelona i fem tiden. Som de fattige studente vi er (etter norsk standar, etter spansk standar får vi like mye i måneden som en dataingenør) hadde vi selvsagt ikke råd til å ta inn på et fancy hotell. Men som de kreative sjeler vi også er, visste vi råd(eller kjente vi råd). Og løsningen i dette tilfelle kom gjennom Eirs mange kontakter, denne gangen tidligere student fra Strykehjernet som for tiden oppholdt seg på Can Serrat og som motvillig (dette er ikke bekreftet eller på noen måte opplevd) lot oss få bo der billig mot litt vaskehjelp. Någe som for vår del fungert kjempefint.

Selv Barcelona var egentlig litt for mye ein turstfelle for meg. Eg like ikkje å møte mennesker i utlandet som potensielt kan forstå ka eg seie. Serlig ikkje fordi mye av det eg seie ikkje e for alle å høre. Etter enn stund her i Valencia e eg nemlig blitt litt for vant te at folk verken forstår engelsk og i hvertfall ikkje norsk. Og alle turistene gjør at det e litt for mange folk overalt. Så forhåpentligvis forsvinne de ettersom det blir kaldere, så kan eg heller prøve å komme meg tilbake seinare.

Og så må det egentlig sies at eg ikkje er ein person som like å se på turistting, i stor grad gjør eg det bare fordi det forventes av meg. Men eg har sett to hus som Gaudí har tegnet så det for holde for denne gangen. Så har eg i det minste ein grunn te å komme tilbake.

Men egentlig var det beste med å reise vekk at når eg kom tilbake hadde eg endelig fått mitt eget rom, så nå kan eg gjøra nesten ka eg vil uten å forstyrre andre. YEAH