En vanlig dag

Spansk liv er til nå ikkje så veldig anderledes enn norsk liv. Med untak av siestaen fra ca 14 -17 og at eg ikkje har begynt å studere hver dag. Men sånne hverdagslige ting som å handle e egentlig ganske likt. Med untak av at norske butikker begynne å ligne sovietbutikker med tanke på utvalget. Butikkene her slår Ultra, Meny og ICA ned i støvlene når det gjelder utvalg og prisene kan konkurere med Rema. Uheldigvis e ikkje prisnivået her superlavt her (med untak av ting som i Norga har ekstra mye skatt på seg), og 1€ vinen e ikkje verd pengene.
Men utvalget e stort. Du kan for eksempel få en hel vakumpakka kanin (til Paella Valencia bla) og loff i utallige varianter. Men selvsagt ikkje grovbrød, dog de har någe som minne om kneipp. Og Wasa havreknekkebrød(!)

Og folk e høfligere her. Her slenge de ikkje dørå i trynet på deg, de seie gracias og por favor. Og hvis du bare ska ha tri ting på butikken sleppe de deg før deg når de har handlevogna full. Og de har køkultur. Hvis du komme inn i et fult bakeri spør man faktisk om hvem som er sist og venter pent og pyntelig på sin tur. Det einaste de ikkje e så veldig glad i e å snakke engelsk. Så hvis du prøve deg på engelsk vil de allikevel svare deg på spansk. Hvis du stotre på spansk og engelsk e de derimot meir villig te å forstå deg. Litt som franskmenn.

Og spanjoler elsker å gjøre substantiv om til verb. Koffer sei at man spiser frokost når man bare kan gjøre spise frokost om te et verb? Og i tillegg legge bøy verbet etter person og tid. Og i tillegg spise de omtrent heile døgnet virke det som:
dasayunar (frokost ca 8)
almuerzar (lunsj ca 10)
comer (ettermiddagsmat, ca 14)
merendar (ettermiddagsmat ca 18)
cenar (middag ca 22)
Og de liker å lage maten sin selv. Det er lite hel og halvfabrikat å få tak i. Men baking gjør de ikke.