mandag, oktober 26, 2009

Når den eneste veien er opp

Dette er kanskje en ny linje på denne bloggen der jeg vil skrive mer personlige ting. Men jeg lover ingenting...

Etter ett og et halvt år i Stavanger var det en større overgang enn jeg trodde å flytte tilbake til Oslo. Jeg er her mest bare for å fullføre og er kanskje heller ikke supermotivert til å se alle de "små" positive tingene. Jeg har lettere for å se det jeg liker bedre med Stavanger, og ettersom det blir mørkere og kaldere savner jeg mer og mer Stavanger. Jeg savner jobben som gir meg struktur på hverdagen og så mange klemmer jeg måtte ønske. Jeg savner Siri som alltid har en ledig plass til meg i sofaen sin. Jeg savner Ingrid som tar meg med ut på tur og lar meg prøve meg på forskjellige spill. Jeg savner Anette som er perfekt å se filmer med og alt annet. Jeg savner e|ixia st. olav fordi jeg kjenner stedet ut og inn. Jeg savner mamma og pappa fordi de bare vil mitt beste.

Men jeg er ikke i Stavanger nå, og skal ikke tilbake før til jul og på torsdag innså jeg at den eneste måten jeg kan holde ut er å gjøre Oslo bedre. Noe som innbefatter at jeg innså at trening gjør meg gladere og at jeg nå prøver å bli kjent med e|ixia ringnes park. For som student har jeg mye mer fritid enn som arbeidende. Og uten Siri har jeg flere kvelder jeg må underholde meg selv.

Og treningen hjelper så langt sammen med et litt mer gjennomtenkt kosthold (selv om jeg har spist det samme til middag i tre dager) ser jeg lysere på det meste. Til og med skoleoppgaven virker mer gjennomførbar (her fikk jeg hjelp av nye studievenninner).

1 kommentar:

Maia sa...

Liker at du har tatt opp blogginga litt mer. Du er jo i Oslo, og jeg er veldig glad for muligheten det gir meg til å se deg mer- men beklageligvis ikke så mye som jeg kunne ønsket. Håper jeg ser deg utkledd som noe skremmende på lørdag. Og kanskje vi møtes til en "finne-ut-hva-maia-skal-ha-på-seg-stund", eller bare se en film eller noe (fredag?) før det?.