Sørkedalen, en reiseskildring av et loppemarked

En av de tingene jeg forbinder mest med Oslo er alle loppemarkedene rundt omkring i byen. Siden jeg enda ikke hadde kommet meg på et i høst sjekket jeg ut helgens alternativer, og fant ut til min forbauselse at det bare var ett (at høstferien var denne uka kom jeg ikke på før senere). Og etter å ha lokket med meg Maia til å bli med på søndagen (det var da hun kunne), oppdaget jeg til min forskrekkelse hvor langt utpå landet Sørkedalen egentlig var.

Som så mage andre har jeg mange fordommer mot forskjellige steder, og at Oslo bare er en forurenset by med skog rundt er ett av dem. Så da bussen kom ut på bondelandet ble jeg ganske forskrekket. Og dette avslører all min uvitenhet. For Sørkedalen er bare et sted jeg har hørt om og jeg så for meg noe litt mer som Kringsjå, nær Marka, men likevel i byen. Jeg burde nok ha forstått dette da jeg fant ut at bussen bare gikk en gang i timen (og at det bare var en buss som gikk dit). Men den gang ei. Og ikke nok med det, stakkars Maia, måtte løpe til banen for å komme til Majorstua fem min før jeg egentlig sa. Og litt oppgitt over at jeg ikke hadde fortalt at vi skulle ta buss fra Røa sånn at hun kunne ha overnattet hos Kristoffer.

Planlegging er ikke min sterke siden, så etter vi satte hos på bussen fant vi ut at vi ville komme en halv time før loppemarkedet åpnet. Men til min store overraskelse fantes det en åpen landhandel med kafè, slik at Maia og jeg fikk hos en kopp te og en kopp kaffe. Det var en ganske koselig kafè med butikk som hadde mange litt mer sjeldne varer. Men som jeg oppdaget, Sørkedalen er jo på vestkanten.

Desverre var selve loppemarkedet en skuffelse, det hadde sikkert noe med at Sørkedalen skole er Oslos minste, og at tidspunktet var nok valgt for å slippe for mye konkurranse. Selve utbytte derifra var bare to bøker og en bitteliten linduk. Men dagen skulle by på flere overraskelser, fordi Maia inviterte meg til kaffe hos Kristoffer på Røa og da vi kom dit fikk vi en veldig god lunsj. Og jeg fikk endelig hilst på Mina, Kristoffers katt, og dekket litt av katteklappebehovet mitt. Og dagens kanskje største kupp, en 24" tv fraktet hjem til rommet mitt. Tusen takk Kristoffer!!

Så denne dagen har jeg også fått noe ut av, og nå kan jeg slappe av med god samvittighet resten av kvelden.